Sykehjem

Sykehjem er en boform for de som har behov for døgnkontinuerlig omsorg og pleie, men som ikke trenger behandling i sykehus.

Ved behov for sykehjemsplass må du sende søknad til din bostedsbydel, vedlagt legeerklæring fra legen din.

Ledige plasser blir tildelt søkere som har størst behov, ikke de som har stått lengst på venteliste. Som en av bydelene skriver: "Det er strenge kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem: Søkerens permanente fysiske og/eller mentale funksjonstap skal tilsi at pleie - og omsorgsbehovet må ivaretas i sykehjem og at alternative tiltak ikke kan kompensere for et slikt tilbud."

Kommunen har en lovmessig plikt til å yte tjenester der brukeren er helt avhengig av hjelp. Loven etablerer imidlertid ingen ubetinget rett for den enkelte søker til en bestemt type tjeneste, eks. sykehjemsplass. Sosialtjenesteloven uttrykker seg imidlertid slik: "De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp." Når det gjelder hvordan hjelpen skal ytes sier kommunehelsetjenestelovens § 1-3, 2.ledd: "For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen sørge for at tjenestene gis i sykehjem eller boform med heldøgns omsorg eller pleie." For sterkt pleietrengende kjenner ikke loven til andre alternativer for pleiesteder enn de som er nevnt her. De som er friske nok kan imidlertid henvises til omsorgsboliger.

Lovens krav og kommunens plikt er rettet mot å dekke behov når den person det gjelder "er helt avhengig" av hjelpen. Eks.: Er det behov for døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn er kommunen pliktig til å dekke dette, det være seg enten i institusjon, i brukerens eget hjem eller i eget hjem i boform. Disse lovfestede rettigheter kan ikke kommunen vedta seg bort fra. Tjenestene må gis uavhengig av kommunal økonomi når den ytes innenfor en forsvarlig standard. Dette er stadfestet av Høyesterett gjennom ved Fusadommen. (Rettstidende 1990, side 874.)

Tjenestetilbudet skal søkes utarbeidet i samarbeid med den enkelte (sosialtjenestelovens § 8-4).

Bystyret har innført en ordning med at den enkelte "skal kunne velge hvilket sykehjem du vil være". I praksis virker ikke denne valgfriheten.

Det er investert politisk prestisje i at det til enhver tid skal være tilnærmet null som venter på sykehjemsplass. Et tiltak mot dette er retningslinjer om at dersom bostedsbydel har besluttet at du skal tildeles sykehjemsplass skal bydelen effektuere vedtaket om sykehjemsplass innen fire uker. Dersom dette av ulike årsaker ikke skjer, skal det gis rett til fritt valg mellom ledige sykehjemsplasser i andre bydeler.

Men bydelene må forholde seg til sine budsjettrammer, og svarer på dette ved å unnlate å fatte vedtak om tildeling av sykehjemsplass så sant a) det ikke er budsjettdekning og b) det ikke foreligger ledige plasser i egen bydel.


Klageadgang

Når du søker på sykehjemsplass har du krav på svar i form av et enkeltvedtak. Vedtaket skal inneholde opplysninger om klagerett, klagefrist og klageinstans.
Du kan klage på:

avslag/delvis avslag på søknad om tjenester
valg av tjenester og utmåling av omfang av tjenester du er innvilget
vedtak om inn -og utskriving fra sykehjem
vedtak om egenbetaling

I lov om helsetjenesten i kommunene § 2-1 heter det i 5 ledd "Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak, og en søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen". - eks. plass i sykehjem.

Klagen skal alltid først sendes til bostedsbydelen for ny vurdering . Når du klager vil det være klokt å ta utgangspunkt i kommunehelsetjenestelovens § 2.1 som fastslår at "enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg." Dersom bydelen ikke endrer vedtaket til din fordel er bydelen pliktig til å bringe saken inn for overordnet klageinstans. Bydelen skal i saksfremlegget kommentere og vurdere alle anmerkningene i din klage. Bydelens begrunnelse skal inneholde opplysninger om de regler vedtaket bygger på, de faktiske forhold vedtaket bygger på og de hovedhensyn som ligger til grunn for utøvelse av skjønn.

Det er 3 klagenivåer på avslag på sykehjemsplass, eller hvis innvilgelse ikke fullt ut er i tråd med ditt ønske:

Bydelen. Du sender din klage til den avdeling som har fattet vedtaket. Bydelsforvaltningen kan velge å omgjøre sitt avslag, men om de helt eller delvis avviser din klage skal de legge den fram for klagenemda.

Lokal klagenemnd etter helsetjenesteloven: Bystyret har oppnevnt lokal klagenemnd for hver enkelt bydel, bestående av lokalpolitikere fra egen bydel. Nemnda skal behandle klagesaker etter kommunehelsetjenesteloven. Dette betyr at de skal behandle klager fra personer som søker helsehjelp og som mener de ikke har fått tilstrekkelig hjelp. Lokalpolitikere har nytte av å forholde seg til konkrete enkeltsaker og selv se - gjennom konkrete enkeltpersoners situasjon - konsekvenser av egne vedtak. Klagenemnda kan velge å omgjøre bydelens avslag, men om de helt eller delvis avviser din klage skal de legge den fram for fylkeslegen.

Fylkeslegen: Fylkeslegen er en statlig kontrollmyndighet og skal føre tilsyn med helsetjenesten og alt helsepersonell i fylket, bl.a. ved å behandle klager på helsetjenesten og helsepersonell. Fylkeslegen skal medvirke til at:
befolkningens behov for helsetjenester ivaretas
helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte

Helse og sosialombudet

Dette kan også være en viktig instans å henvende seg til. Helse- og sosialombudet er oppnevnt av Oslo bystyre og skal på fritt og uavhengig grunnlag føre tilsyn med helse- og sosialtjenesten i Oslo. Målet for virksomheten er å sikre og styrke rettighetene til brukerne av byens helse- og sosialtjenester.

Ombudets oppgaver består i å gi informasjon, råd og veiledning til enkeltpersoner som henvender seg til ombudet med klager eller forespørsler. Ombudets rolle er å utforme klager og/eller henvende seg skriftlig til innklaget instans på klagerens vegne. Ombudet har ikke beslutningsmyndighet, men kan be om tjenestestedets redegjørelse for de påklagede forhold. Ut fra den beskrivelse som fremkommer kan ombudet uttale sin mening om brukerne er blitt utsatt for urett av det innklagede tjenestestedet.

Ombudet tar også opp generelle og prinsipielle problemstillinger som angår en større gruppe av brukerne, og driver utadrettet virksomhet med det siktemål å informere om brukernes rettigheter, tjenestestedenes plikter og om hva ombudet erfarer er områder hvor det ofte oppstår problemer.

Helse- og sosialombudet i Oslo
Lille Grensen 7, 0159 OSLO

Tlf. 22 33 05 15 - Fax 22 33 40 35
e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les kommunehelsetjenesteloven hos Lovdata