Sosialhjelp

Av og til kommer vi opp i en kritisk økonomisk eller praktisk situasjon og trenger hjelp fra sosialkontoret. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal være et sikkerhetsnett. Den skal fange opp alle de som faller utenfor trygdesystemet og de som ikke har nok penger til mat, klær og bolig - dvs. de som ikke har nok penger til livsopphold. Både hva som legges i begrepet forsvarlig levestandard og beløpet som ytes til livsopphold varierer fra kommune til kommune.

I løpet av året får omkring 18.000 personer i Oslo økonomisk sosialhjelp, så det er ingen grunn til å vegre seg for å be om bistand.

Oslo kommune administrerer flere former for sosiale tjenester, gjennom bl.a. sosialsenter/sosialkontor, boligkontor, edruskapsvern/rusomsorg, familierådgivning og sosial vakttjeneste. Sosialtjenesten har også et ansvar for etablering og oppfølging av flyktninger.

På dagtid henvender du deg til sosialkontoret i din bostedsbydel. Etter åpningstid har Sosial vakttjeneste, ved Legevakten i Storgata, ansvar for rådgivning, omsorg og eventuell materiell hjelp i forbindelse med akutte sosiale problemer, seksuelle overgrep, grov vold og mishandling, katastrofer, alvorlige ulykker og plutselige dødsfall.

Nærmere informasjon om sosialtjenesten, deres oppgaver og hvem du skal henvende deg til får du ved å gå inn på nettsidene til den bydelen du tilhører.


Råd og veiledning

Sosialtjenesten skal gi deg gratis råd og veiledning for hvordan du kan forebygge sosiale problemer og hvordan du skal komme ut av vanskelig økonomisk situasjon eller menneselig krise.


Veiledende normer

Oslo bystyre har vedtatt veiledende sosialhjelpsnormer for sosialkontorenes utmåling av økonomisk sosialhjelp. Det er grunn til å understreke at normene skal være veiledende, og din sak skal vurderes utfra din konkrete situasjon. Sosialkontoret har ikke adgang til å begrunne et avslag - eller for lavt beløp - alene med å henvise til bystyrets veiledende normer.

De veiledende normer fra 1. januar 2018:

Enslige aleneboende                  6 909
Ektepar/samboere                    10 846
Enslige forsørgere                      7 868
Barnetillegg 0-10 år                    1 555
Barnetillegg 11-18 år                  2 063
Unge hjemmeboende 18-23 år     2 063

Du må gjerne bruke Statens institutt for forbruksforsknings beregninger for hva de reelle forbruksutgifter er for en husstand som begrunnelse dersom du kommer i diskusjon med sosialkontoret, eller føler at du må anke. Les SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter.


Skriftlig svar

Når du søker om hjelp fra sosialtjenesten skal du få et skriftlig vedtak. I de fleste tilfeller gis det svar innen 2 uker. Hvis saken tar lang tid skal du ha et foreløpig svar om hvorfor det er slik, og om når du kan regnne med svar.


Fullmektig

Du har rett til å bruke advokat eller en annen fullmektig (representant) til å ta seg av dine interesser i saken. (F.eks. skrive søknad, kalge på vedtak osv.) Fullmektigen kan også være med deg på møter på sosialsenteret. Hvis fullmektigen ikke er advokat, må du gi vedkommende tillatelse til å representere deg. Det må skje skriftlig og være undertegnet av deg. Du kan trekke tilbake fullmakten når du vil. Det må også skje skriftlig. Du må selv betale utgiftene til advokat.


Innsyn

Du har som hovedregel rett til a se alle dokumenter i din egen sak.


Taushetsplikt

Alle som arbeider i sosialtjenesten har taushetsplikt. Det du forteller om dine personlige forhold blir mellom deg og sosialtjenesten. Hvis du er over 18 år kan heller ikke din familie få opplysninger, med mindre du samtykker til det.

Det finnes enkelte unntak fra taushetsplikten. For det første vil ofte flere personer i sosialtjenesten få innsyn i saken. Når det er nødvendig for å avgjøre din sak eller få gitt nødvendig hjelp, kan f.eks. trygdekontor, arbeidskontor og helsestasjon få innsyn. De som jobber i disse etatene har også taushetsplikt.

Hvis opplysningene er alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder, kan opplysningene gis ut f.eks. hvis du selv offentliggjør opplysninger til pressen.

I visse tilfeller har sosialtjenesten plikt til å gi opplysninger til andre offentlige kontorer. Det gjelder f.eks. barnevern, trygdekontor, ligningskontor og utlendingsmyndighet.


Klageadgangen

Du kan klage på vedtaket hvis du er helt eller delvis uenig i avgjørelsen fra sosialsenteret. Klagefristen er 3 uker etter at du fikk vedtaket.

I klagen må du skrive hvilket vedtak du klager på og hvordan du ønsker at det skal endres. Du kan også si noe om hvorfor du klager, og hva du mener er feil, men dette er ikke et krav for å klage. Husk å undertegne klagen. Klagen sendes sosialsenteret. Sosialsenteret kan hjelpe deg med å skrive klagen.

Sosialsenteret foretar en ny vurdering av din sak for å se om det er grunn til å endre avgjørelsen. Hvis sosialsenterets avgjørelse blir stående, går saken videre til Fylkesmannen for behandling. Fylkesmannens avgjørelse er endelig.

Helse og sosialombudet

Dette kan også være en viktig instans å henvende seg til. Helse- og sosialombudet er oppnevnt av Oslo bystyre og skal på fritt og uavhengig grunnlag føre tilsyn med helse- og sosialtjenesten i Oslo. Målet for virksomheten er å sikre og styrke rettighetene til brukerne av byens helse- og sosialtjenester.

Ombudets oppgaver består i å gi informasjon, råd og veiledning til enkeltpersoner som henvender seg til ombudet med klager eller forespørsler. Ombudets rolle er å utforme klager og/eller henvende seg skriftlig til innklaget instans på klagerens vegne. Ombudet har ikke beslutningsmyndighet, men kan be om tjenestestedets redegjørelse for de påklagede forhold. Ut fra den beskrivelse som fremkommer kan ombudet uttale sin mening om brukerne er blitt utsatt for urett av det innklagede tjenestestedet.

Ombudet tar også opp generelle og prinsipielle problemstillinger som angår en større gruppe av brukerne, og driver utadrettet virksomhet med det siktemål å informere om brukernes rettigheter, tjenestestedenes plikter og om hva ombudet erfarer er områder hvor det ofte oppstår problemer.

Helse- og sosialombudet i Oslo
Lille Grensen 7, 0159 OSLO

Tlf. 22 33 05 15 - Fax 22 33 40 35
Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven finner du her