Helsetjenester

Selv om det er staten som er ansvarlig for driften av sykehusene, er det Oslo kommune som har ansvaret for de fleste helsetjenester for byens innbyggere:

Kommunen har ansvaret for at det er nok allmennpraktiserende leger samt akuttlegevaktordninger
Kommunen har også ansvar for forebyggende helsetjenester, medisinsk habilitering og rehabilitering, samt pleie og omsorgstjenester.


Rett til nødvendig helsehjelp

Pasientrettighetsloven gir deg en lovfestet rett til nødvendig helsehjelp i kommunen du bor, eller der du for tiden oppholder deg. Eksakt hva du har krav på vil alltid være basert på medisinsk skjønn. Helsehjelpen skal imidlertid være faglig forsvarlig både hva gjelder omfang og kvalitet. Hvis det kan føre til alvorlig skade eller fare for liv eller helse å utsette behandlingen har du krav på øyeblikkelig hjelp.

Retten til helsehjelp begrenses av at behandlingen må være dokumentert nyttig. Det betyr for eksempel at du ikke har rett til utprøvende eller eksperimentell behandling. Kostnadene skal stå i et rimelig forhold til den effekten en kan forvente av behandlingen.


Rett til fastlege

I Norge har vi et fastlegesystem. Du har rett til å være knyttet til en fast, navngitt lege eller en legepraksis med flere leger. Fastlegen skal prioritere deg foran pasienter som ikke står på legens fastliste. Du kan stå utenfor ordningen, men da må du betale mer når du går til lege. Du har rett til å skifte fastlege to ganger i året. Du rett til en ny vurdering hos en annen fastlege hvis du ikke er fornøyd med vurderingen fra din faste lege.

Mer informasjon om fastlegeordningen her.


Rett til tilgang til spesialisthelsetjeneste og sykehus

Dersom din tilstand er tilstrekkelig alvorlig, har du rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette skjer dog etter henvisning fra din fastlege. Denne retten skal sikre at de sykeste får behandling først.

Når du henvises til spesialist på sykehus skal din sak vurderes innen 30 dager. Ditt behov for utredning og behandling skal planlegges og du skal ha beskjed om når behandlingen vil bli gitt.

Du har også rett til ny vurdering fra en annen legespesialist enn den som ga den første vurderingen. Dette kan det være aktuelt å kreve dersom du er uenig i det planlagte behandlingsopplegget, eller er usikker på om diagnosen er riktig. Du behøver ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering. Ny henvisning til en legespesialist må gis av allmennlegen.


Rett til individuell plan

Personar med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få en individuell plan som sikrer helhet i tjenestetilbudet ut fra brukerens behov.

Veileder for individuell plan fra Helsedirektoratet.


Rett til deltakelse og informasjon

En viktig rettighet er retten til å få vite hva som skjer. Her er helsepersonell ikke gode nok og du kan ha nytte av å stå på din rett.

Du har rett til:

- Å få vite hva som feiler deg, hvilken behandling du får eller skal få, hvor lenge den varer og mulige bivirkninger.
- Å få forklaring på hva diagnosen din innebærer.
- Å få si hva du mener om ønsket behandling. Det er imidlertid legen som skal bestemme, samt avgjøre om behandlingen er forsvarlig.
- Å ha med deg andre under undersøkelse eller behandling.


Rett til å si ja eller nei

Du skal ikke ha behandling hvis du ikke ønsker det selv. Forutsetningen for at dette skal respekteres er at du har fått all nødvendig informasjon. Dessuten: at du er mentalt i stand til å gjøre en slik vurdering. Du kan trekke deg fra behandling selv om den er oppstartet. Da skal du også informeres om konsekvensen av dette.

Helsepersonellets plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i nødsituasjoner gjelder ikke uten unntak. En pasient kan også nekte helsehjelp i særlige situasjoner. En døende pasient kan for eksempel motsette seg livsforlengende behandling.


Rett til å se i journalen

Det føres alltid en journal når du er i kontakt med helsevesenet, hvor diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og andre forhold som kan være av betydning blir ført inn.

Du har rett til innsyn i denne journalen. I noen tilfeller kan du nektes innsyn hvis dette for eksempel kan skade din helsetilstand. Da kan du kreve at en advokat eller annen lege leser journalen din. Hvis du mener det står noe feilaktig der kan det kreve journalen rettet eller slettet.


Rett til å klage

Da det er begrenset kapasitet inne alle deler av helsevesenet, må helsepersonellet gjøre prioriteringer. De må avgjøre hva som kan vente litt og hva som ikke kan vente. Du har rett til å klage hvis du er uenig i denne prioriteringen.

Du har rett til å klage hvis du mener at du ikke har fått den helsehjelp du har krav på eller mener at du ikke er blitt informert tilstrekkelig.

Du kan naturligvis klage direkte til det helsepersonellet det gjelder, til avdelingen, og til sykehuset.

De mer formelle klageorganene er Helse- og sosialombudet i Oslo og Fylkeslegen i Oslo.

Du formulerer klagen skriftlig (med ombudet tar også i mot muntlige henvendelser) Beskriv saklig de forhold du vil klage på. Du må selv undertegne eller den må undertegnes av en som representerer deg.


Rett til overholdelse av taushetsplikt

Helsepersonell har en streng taushetsplikt. De kan ikke spre noen form for opplysning om deg uten at du selv samtykker. Men selv kan du velge å oppheve taushetsplikten overfor pårørende eller andre du finner det hensiktsmessig overfor.. Taushetsplikten kan fravikes i noen særskilte situasjoner, for eksempel overfor barnevernet hvis det er mistanke om at barn blir mishandlet, misbrukt eller utsatt for omsorgssvikt.


Rett til fritt sykehusvalg

Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke ved akutte tilstander, men kun hvis du henvises til vurdering eller behandling av tilstander som ikke er akutte. Gjennom denne rettigheten kan du velge det sykehuset som har kortest ventetid. Du bør derfor be fastlegen din om å innhente ventetider fra forskjellige sykehus. Du kan også ringe informasjonstelefonen 800 41 004 eller se på Internett.

Du skal kun betale en egenandel på 400 kroner for reiseutgifter frem og tilbake. Resten dekkes av trygdekontoret. Du kan ikke velge hvilket nivå du skal behandles på. Du kan derfor ikke kreve å bli behandlet på et universitetsykehus hvis behandlingen er tilgjengelig på lokalsykehus.


I Oslo kan du da henvende deg til:

Medisinsk nødtelefon når det er særs kritisk og du for eksempel trenger ambulanse. Tlf. 113

Fastlegen avsetter en del timer til øyeblikkelig hjelp. Hvis fullt, følg rådene nedenfor.

Legevaktsentralen er en døgnåpen telefontjeneste til alle som oppholder seg i Oslo og trenger akutt legehjelp eller rådgivning. På dagtid bør man først forsøke å kontakte sin fastlege (eller annen fast behandler). Hvis du ikke kan få hjelp der, når du dem på telefon 22 93 22 93.

Oslo Legevakt, er spesielt innrettet mot akutte skader og akutte alvorlige sykdommer. På dag- og kveldstid behandler de også mindre alvorlige akutt-tilstander, men alvorlige tilstander behandles først. Kroniske sykdommer behandles bare når det er en akutt forverring eller annet akutt behov. Om natten (kl 22.00-08.00) er legevakten kun bemannet for akutt øyeblikkelig hjelp, og behandler bare pasienter der alvorlig sykdom eller skade er sannsynlig. Mindre alvorlige tilstander blir henvist til dagtid eller til lege i pasientens bydel.
Adresse: Storgata 40, 0182 Oslo


Ved akutt psykiatrisk sykdom

Kontakt fortrinnsvis fastlegen eller annen fast behandler.
Legevakten har en egen Psykiatrisk Legevakt, bemannet av psykiater og psykiatrisk sykepleier. Åpent på kveldstid og helg/helligdager.
Du kan få psykiatrisk hjelp av allmennlege på legevaktsbasene eller i Storgata 40.

Ved akutt krise

Kontakt fortrinnsvis fastlegen eller annen fast behandler.
På Legevakten finner du Sosial Vakttjeneste, som hjelper ved mange typer kriser (f.eks. akutt mangel på mat eller bolig, seksuelle overgrep, familiekonflikter, grov vold/mishandling).

Ved kronisk og langvarig sykdom

Helseproblemer som er kroniske eller ikke haster skal fastlegen hjelpe med.
Fastlegekontoret i Oslo, tlf 810 59500, kan fortelle hvem man har fått som fastlege eller hjelpe med å bytte til en ny fastlege. Mange fastleger i Oslo har ledig kapasitet!
Legevakten behandler kun akutte tilstander. Ved akutt forverring av kronisk sykdom kan man også få behandling på Legevakten, hvis fastlegen ikke er tilgjengelig.
Alle kan som tidligere gå til helprivate legesentre i stedet for å gå til fastlegen, men da må man betale alle utgiftene selv (hos fastlegen og på legevakten betales bare en egenandel). Prisene kan variere betydelig på private legesentre.


Helse og sosialombudet

Dette kan også være en viktig instans å henvende seg til. Helse- og sosialombudet er oppnevnt av Oslo bystyre og skal på fritt og uavhengig grunnlag føre tilsyn med helse- og sosialtjenesten i Oslo. Målet for virksomheten er å sikre og styrke rettighetene til brukerne av byens helse- og sosialtjenester.

Ombudets oppgaver består i å gi informasjon, råd og veiledning til enkeltpersoner som henvender seg til ombudet med klager eller forespørsler. Ombudets rolle er å utforme klager og/eller henvende seg skriftlig til innklaget instans på klagerens vegne. Ombudet har ikke beslutningsmyndighet, men kan be om tjenestestedets redegjørelse for de påklagede forhold. Ut fra den beskrivelse som fremkommer kan ombudet uttale sin mening om brukerne er blitt utsatt for urett av det innklagede tjenestestedet.

Ombudet tar også opp generelle og prinsipielle problemstillinger som angår en større gruppe av brukerne, og driver utadrettet virksomhet med det siktemål å informere om brukernes rettigheter, tjenestestedenes plikter og om hva ombudet erfarer er områder hvor det ofte oppstår problemer.

Helse- og sosialombudet i Oslo
Lille Grensen 7, 0159 OSLO

Tlf. 23 13 90 20 - Fax 22 33 40 35
Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.