Barnevern

Oslo kommune har ansvar for å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får hjelp og trygge oppvekstvilkår. Barnevernet driver forebyggende arbeid, oppfølging av barn og deres familier, bistår med avlastning, støtteordninger og akutthjelp.

Barnevernet drives som en del av sosialkontorene i den enkelte bydel, mens institusjonstjenesten drives av Barne- og familieetaten.

Barnevernet gir ulike former for hjelpe- og støtteordninger overfor barn og deres familier. Barnevernet skal arbeide i kontakt og samråd med foreldre, men kan også overta omsorgen for et barn ved behov.

Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver finner vi i "Lov om barneverntjenester". Lovens formål er " å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår".

Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å sørge for at de mest utsatte barna i kommunen får hjelp. Barneverntjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Blir barneverntjenesten kjent med slike forhold, har det en lovbestemt plikt til å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak. Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte/hjelp og kontroll. Foreldrene skal gis hjelp og støte til å bedre sineomsorgsoppgaver, men barnevernet har også plikt til å gripe inn dersom slik hjelp ikke nytter.

Om det blir aktuelt med omsorgsovertakelse skal dette forberedes av barneverntjenesten i kommunen og avgjøres av den statlige uavhengige fylkesnemnda. Fylkesnemnda har 5 medlemmer med en jurist som leder. Foreldrene har da rett til å være til stede under behandlingen, men ikke under selve rådslagningen og stemmegivningen.

Alle som arbeider i det offentlige har opplysningsplikt til barnevernstjenestene. Særlig aktuelt er dette for dem som jobber med barn i kommunene, f.eks. i barnehage,skole og helsestasjon. Opplysningsplikten gjelder også organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Etter den nye barnevernloven er det også innført opplysningsplikt for personer og institusjoner som har yrkesmessig taushetsplikt. Dette gjelder leger, sykepleiere, psykologer,tannleger, jordmødre, fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster.
Også andre som arbeider etter lov om psykisk helsevern. lov om helsetjenesten i kommunene, lov om sykehus har opplysningsplikt til barneverntjenesten. I tillegg gjelder opplysningsplikten for meklingsmenn i ekteskapssaker som arbeider etter lov om ekteskap.

Barnet som har fylt 15 år er også part i egen sak. Selv om barnet ikke er part i saken, skal barnet informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modenhet og sakens art tilsier det. Når barnet har fylt 12 år, skal det alltid få si sin mening før det blir fattet vedtak om plassering.

Klageadgang

Med visse begrensninger har du har rett til å se alle sakens dokumenter.

Alle vedtak fattet av barneverntjenesten i Oslo, kan klages til fylkesmannen. Dette gjelder først og fremst vedtak om hjelpetiltak. Klagefristen her er 3 uker. Kun den av foreldrene som har daglig omsorg for barnet, har klagerett i forhold til vedtak fattet av den kommunale barneverntjeneste. Foreldrepart som har del i foreldreansvaret, men ikke bor sammen med barnet, har ikke klagerett i forhold til forebyggende hjelpetiltak.

Vedtak fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for byretten til rettslig overprøving. Fristen her er 2 måneder.

De som er parter i saken, kan la seg bistå av advokat. Det offentlige dekker advokatutgiftene for saker som behandles i fylkesnemnda eller senere behandling ved domstolene

Les mer om barnevern på Oslo kommunes nettsider
Les mer om barnevern på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettsider